Muskat

Igår var det smykkekunstutstillinger over hele byen. (Ikke mindre enn 48, hvis heftet mitt stemmer.) Jeg var blitt invitert til en utstilling ikke langt fra der jeg bor av familien jeg leier av, og hadde fått beskjed om at jeg gjerne kunne ta med en venn, om jeg ville. Jeg tok med Paula fra klassen som jeg har fått relativt god kontakt med. Utenfor døra til leilighetskomplekset, møtte vi sønnen til de jeg leier av. Han gjettet hvem jeg var, enten fordi han har sett bildet pappa sendte av meg og brødrene mine så husvertene skulle ha en aning om hvordan jeg så ut, eller fordi moren hans hadde fortalt jeg skulle komme. Ettersom de andre ungdommene som var der kjente hverandre, var det vel ikke verdens største gjetning om hvem jeg var.

Hva vi hadde forventet oss, vet jeg ikke sikkert, men det var ganske sikkert ikke det som møtte oss i døra. I en leilighet på omtrent 80 kvadratmeter var det tettpakket med folk. Vi kom midt i en slags konsert, dvs. en mann som sang og spilte trekkspill, og satt derfor fast på det lille kjøkkenet. Etter mye flytting, tripping og banale tøyeøvelser for å prøve å få plass til alle, kom vi oss endelig inn i stua der utstillingen var. Selv om hovedutstillingen var smykker, var det også en del messingfigurer og malerier av andre kunstnere. Det var en god del abstrakt kunst, så noen av dem krevde sin dose fantasi eller kunstkjennskap. Likevel likte jeg mye av der, spesielt messingfigurene.

Smykkene var noe for seg selv. Mange av dem var interessante, men utseendemessing kunne man på et par av dem lurt på om det var et barn som hadde laget dem. Men der igjen var det også mange som var elegante, så vel som fargerike og hverdagslige. Det som var mest spesielt, var hva kunstneren hadde brukt for å lage smykkene. Alt fra kirsebærkjerner til ull under fargerikt pleksiglass og diverse kjøkkenredskaper. Hvordan hun i det hele tatt fant ut at tippen av en salat-skje kunne bli en fin ring, har jeg ingen anelse om. Resultatet var veldig spesielt, men utrolig kult! Litt dyrt kanskje, med minstepris på en liten ring til 45 € og maxpris på et slikt nivå at jeg fortrengte tallet kort etter å ha lest det. Men der igjen skal vel kunstnere óg leve på mer enn luft og vann.

Mot slutten av utstillingen ble det vist frem et par filmer, laget av et par ungdommer i rommet. Det var avslutningsoppgaven deres etter endt studie. Hvordan de kjente kunstneren og ble bedt om å vise filmen, vet jeg ikke, men de var da der. De viste en kort film på kanskje 2 minutt, før de satt på avslutningprosjektet sitt som varte i nærmere 5. Den var absolutt verdt å vise frem. Med sterke farger, kontraster og rytme, var den interessant å se på, for alle aldre. Applausen de fikk etterpå var vel fortjent!

Etter utstillingen ble jeg og Paula spurt om vi kunne tenke oss å være med ut og ta en drink med de andre på vår alder. Vi takket ja, og endte opp på en bar jeg har gått forbi 2 ganger daglig siden jeg kom hit uten å legge merke til den. Den minnet veldig om Jimmy Legs i Haugesund før den ble lagt ned, dog en del lysere, og med yngre klientell. Musikken gikk for det meste (den kvelden) i reggae, så det var en relativt munter stemning blant oss. Det var veldig koselige folk, og jeg er veldig glad for at vi bestemte oss for å bli med.

Det ble dessverre ingen bilder denne gangen. Smykkekunstutstillingen var for pakket til at det gikk an å ta noe særlig til bilder, og det var for mørkt i baren.

Dere får heller bruke fantasien og se det for dere :)