Muskat

Slutt på andre helg i Wien. Føles rart, kunne sverget på at jeg har bodd her i flere måneder allerede. Ting faller så lett på plass her, og det er lite i dagliglivet som er krevende, til og med for en som har bodd her bare et par uker. Det eneste jeg ikke har kommet rundt til å gjøre enda, er å få tak i østerriksk telefonnummer, noe jeg planlegger å få gjort i løpet av de neste par dagene.

Aktiviteter finnes det nok av hvis en vil, og jeg har fått god hjelp av Paula til å finne ting å gjøre på om ettermiddagene og i helgene. Hun er rolig av seg, og liker ikke store folkemengder, men er likevel utrolig rastløs og drar meg gjerne med til utkantene av byen. Passer meg fint, ettersom jeg ellers bare hadde sittet inne og lest bøker, og/eller sett film/TV. Forrige gang var det Heiligenstadt, men denne gangen hadde vi et mer konkret mål. Vi skulle til Wotrubakirken i utkanten av Wien.

Etter en halvtimes tid på trikken, var vi endelig i rett bydel. Men det ingen av oss hadde tenkt noe særlig over før vi reiste, derimot, var i hvilken retning vi skulle gå for å komme frem. By-kartet mitt er etter hvert så slitt at det var en kamp å få brettet det opp uten å miste deler av det. Vi droppet det, og spurte heller en gammel dame i gata i hvilken retning vi skulle gå. Hun lo litt, men forklarte retningen likevel. Og det tok oss ikke lang tid å forstå hvorfor hun lo. Det tok oss nærmere 40 minutter å gå, i samme retning som vi kom fra med trikken. Heldigvis var det en ganske sjarmerende bydel, så den lange gangdistansen var ikke like ille som den kunne vært.

Så, klokken 4, kom vi endelig frem til målet med hele turen. Jeg hadde gått ut av leiligheten halv 2. Men den lange turen var verdt det.

Wotrubakirche

Wotrubakirken ble bygget på midten av 70-tallet. Den offisielle tittelen er  «Kirche Zur Heiligsten Dreifaltigkeit», men den blir lite brukt. Navnet «Wotruba» kommer fra skulptøren Fitz Wotruba, som laget en skulptur kirken er basert på. Ganske spesiell kirke, eller hva? Den ligger ganske høyt, og man kan se store deler av Wien oppe fra kirken.

Det er litt vanskelig å se på dette bildet, men rett ovenfor gata, under skyene, er Wien sentrum. Det er alltid litt spesielt når en kan se fra en viss høyde hvor stor et sted virkelig er. Med kollektivsystemet i Wien er alt liksom like i nærheten. Man tenker ikke over hvor stort det er, eller hvor mange mennesker som faktisk bor innenfor en kilometers radius (for ikke å snakke om alle de kvadratkm Wien består av).

Ekstra: en liten forklaring om kursene og hvordan de fungerer
Jeg sliter litt med hvilket kursnivå jeg egentlig er på. De studerer hos (deutschinstitut.at) tilbyr kurs fra vanskelighetsgrad A 1.1 (helt fersk) til C 1.2 (C 2.2 er det nivået du må hvis du vil studere tysk litteratur på universitetet. Ekspertnivå, med andre ord). Så er det to nivå innenfor hver bokstav, med to til tre «delmål», alle på en mnd hver. Nivået jeg trenger til slutt, er B 2.2. Når jeg kom hit, begynte jeg på nivå B 1.2. På fredag byttet jeg til A 2.1, men litt usikker på hvor lurt det var. Bytte måtte jeg uansett siden B 1.2 var litt vanskelig for meg, men det jeg er på nå virker litt for lett igjen. Mulig jeg kan bytte til A 2.2 eller 2.3. Får se i morgen.