Muskat

Jeg er klar over at det har vært en stund siden siste innlegg. Kan ikke annet enn å beklage, men hver gang jeg snur meg skjer det noe nytt. Eventuelt hender det jeg er så trett etter dagen at jeg rett og slett glemmer å skrive.

Selv om det skjer ting relativt ofte, betyr ikke det at det er noe særlig å skrive om her. Det har for det meste vært lange spaserturer rundt omkring i byen og div. parker, tafatte forsøk på å lære tyske artikler, og færre øl-pauser enn jeg hadde foretrukket. Tiden går ganske fort, og jeg ble overrasket da jeg fant ut igår at første kurset er ferdig på fredag! Det neste begynner derimot på tirsdag, så det blir bare en «fridag» utenom helgen før det er tilbake til intensiv pugging.

Nå som Paula flytter tilbake til Romania til helgen, ser jeg meg selv i eg litt spesiell situasjon. Siden hun er mer eller mindre den eneste jeg har vært med den siste måneden, blir det rart å måtte se seg om etter «nye venner» igjen. Men folk er forsåvidt ikke vanskelige å ta kontakt med, og jeg vet om ei italiensk jente som skal videre på samme kurs som meg i desember. Hun virker veldig hyggelig, så jeg får se.

Men, tilbake til ting som allerede har skjedd!

Lørdag var en  kveld hendelsesrik kveld. Jeg hadde lovet Paula å bli med henne og noen venner av henne fra Romania på en konsert i 8-tiden med en noe spesiell komponist. Ettersom jeg er vandt til å høre på ganske variert musikk, tenkte jeg ikke noe særlig over det når hun forklarte meg at det var en ganske spesiell type musikk. Men med en gang vi kom inn i lokalet, ble jeg ganske usikker. Vi var nede i en gammel vinkjeller, relativt liten, egentlig, der det var satt opp stoler mot en slags scene. Normalt for en intimkonsert, kanskje? Vel. Med tanke på hvor lite lokalet var, kunne en klø seg litt i hodet over at det var satt opp høyttalere på hver tredje benkerad. Neppe nødvendig i et så lite  rom som bærer mye lyd av seg selv fra før av. Jeg fikk et sete alene i midten av stolene, fordi vi måtte splitte oss opp litt for å få sitteplasser, fordi vi hadde klart å rote oss litt bort mens vi prøvde å finne lokalet.  Det viste seg snart at mitt sete var det beste. For å kalle det vi hørte på konserten musikk, vil jeg si var å sette det litt på spissen.

Etter en kort introduksjon fra komponisten/kunstneren/kall det hva du vil (jeg husker dessverre ikke navnet på ham akkurat nå) ble nemlig lysene skrudd av, alle lukket øynene og en rekke bisarre lyder ble spilt av. For å si det sånn: forestill deg din mentale tilstand når du har høy feber og sterk hodepine (bare uten smertene). Så setter noen deg midt i en stor handlegate/travel flyplass/Wall Street når det skjer en stor børsendring. Og alle snakker med en merkelig nord-britisk dialekt som du bare forstår et par brøkdeler av. Så sitter du og hører på dette i en halvtime i strekk … Jeg kan trygt si jeg var rimelig lettet når det ble pause.

I stedet for å bli for resten av konserten etter pausen, gikk jeg videre på fest. Paula og hennes venner bestemte seg for at de ikke hadde lyst tidligere på kvelden, så det gjorde ingenting at jeg gikk fra dem. Jeg var invitert på fest av sønnen til de som eier leiligheten jeg bor i. Har så langt bare truffet på ham to ganger: en på smykkekunstutstillingen, så på fest nå på lørdag. Festen var bursdagen til et par venner av ham, der det var lov til å ta med andre venner og bekjente. Det var en flott forandring å komme til en fest der folk gjerne brukte litt lenger tid på å drikke seg «go’ i gassen», ettersom nattklubbene stenger så mye senere enn hjemme i Norge. Alle tar seg god tid til å bli godt brisene, men aldri for mye. Nattklubbene blir vanligvis ikke besøkt før i 2-3-tiden om natten. Selv om jeg var veldig usikker på om jeg orket mer når klokken slo 3 og festen begynte å bevege seg, endte jeg opp med å bli med. Trangt, varmt og under bakken, var det en opplevelse. Til nå har jeg bare vært på to nattklubber her, men det ser ut til at de ligner veldig på hverandre. Likevel, jeg liker meg der. Det blir kanskje litt mye etter en liten stund, men det funker.

Med tanke på at vi ikke kom til nattklubben før i 3-tiden, er det vel ikke noen overraskelse at jeg ikke kom hjem igjen til leiligheten før utpå morgenkvisten. Akkurat hva klokka var vet jeg ikke. Jeg var litt for opptatt med å stupe til sengs enn jeg var med å sjekke klokka. Det er lenge siden jeg har sovet så tungt.

De har forresten også fått opp de første juledekorasjonene! Fikk ikke tatt så mange gode bilder av dem i forbifarten